Folkemusikkgruppa Hørkelgaddan

HG   1974   1975   1976   1977   1978   1979   1980   1981   1982   1983   1984   1985   1986   1987   Produksjoner/utgivelser

  Resymè 1974
Våren 1974 Ukentlige øvinger på scenen i aulaen, musikkrommet og p hybelen.
April Jenstad's trio spiller på mannequin oppvisning i kafeteriaen på gymnaset
April/mai Diskusjoner om navn på gruppa 
Juli Onnafest på Gravem 13. juli
Høst Flere spillinger som trio. (Aukra, Tingvoll, Sunndal)
Helge og Tor Erik begynner å øve sammen
Desember Helge's debut som Gadd, 4.dags fest på Gyl.

Den spede oppstart var i 1972 hvor Tor Erik Jenstad og Rolf Kristian Holte gikk i samme klasse på Tingvoll Gymnas. De to hadde sporadisk spilt sammen på ungdomsskolen våren 1972. Dette økte på utover høsten delvis sammen med en annen klassekamerat, Vidar Loland. Våren 1973 oppsto Jenstads trio bestående av Tor Erik Jenstad, Rolf K. Holte og Lars Olav Grytli. Dette resulterte i deltakelse i amatørkonkuranse og spilling i Strømsnes. Da Lars Olav tok artium våren –73 var vi om høsten opprådd for bassist og Lars Olav foreslo at vi skulle spørre Arild om han ville spille bass. Høsten/vinter 73/74 går med til diverse øvinger og samspill i Songsalen, Fransk-rommet eller scena i aulaen. Dette blir opphavet til det som senere skal vokse seg feit og bli til HØRKELGADDAN!
Våren -74 går altså med til sporadiske øvinger mest oppe på scenen i aulaen. Arild spiller på lånt instrument, bass og forsterker blir stilt til disposisjon av Lars Olav. Som den store organisator Arild skulle komme til å bli, så viste han gode tendenser også på dette tidspunkt. En kveld i april vi hadde øving, var det også mannequinoppvisning nede i kafeteriaen. (Tilfeldig sammentreff?). Arild ordnet så vi fikk vise oss fram og spille noe nyinnøvd, for både Driva og Aura Avis var der, må vite. Bilde i avisa ble det – til PR og videre inspirasjon. Blant avisutklippene finner vi disse bildene:

Dette fra Aura Avis:

Driva hadde oppslag noen dager senere og hadde dette oppslaget lørdagen etter:


Som en ser så varter avisene opp med hemningsløs skryt helt fra begynnelsen av. Og når da medlemmene er fri for skamvett, så skulle alt ligge til rette for uhemmede musikalske krumspring liketil i Polen!
Disse to avisutklippene beretter om "Jenstads trio" noe som ikke falt disse tre karene helt i smak. Derfor ble det en del diskusjon om navn i tiden fremover. Ideer manglet ikke, men i en yr og vill tenåringstid faller ikke alle forslag i god jord.
Så i en overgangstid brukte vi tre utgaver, fra Jenstads trio, via Sølfest Stamstadbakkens spelemannslag til Hørkelgaddan. Det uunngåelige spørsmål som dukker opp etter dette navnet blir av gaddsogeskriveren brutalt og hensynsløst sensurert!

Men Tor Erik og Rolf utfordret skjebnen denne sommeren:

Denne annonsen er historie, da det er første gang at navnet er brukt offentlig. Pussig nok er det også riktig skrevet. O, hvilken kveld! De fleste kom nok for å se hva dette var for noe rart. Fulle hus og hæla i taket. De to urgaddene spilte og sleit. Tor spilte akustisk og Rolf brukte "koppen". Lyden nådde vist fram til første 1/3 av salen.

Bildet er tatt fra en spilling samme sommeren i Ola Erik og Ragnhild sitt bryllup.

Flere spillinger skulle det bli utover høsten men da som trio heldigvis. Med lånt bassanlegg reiste vi rundt med buss (offentlig kommunikasjonsmiddel) i Tingvoll, til Sunndal og til Aukra. I Arilds skoleklasse gikk Helge Husby, en stillfaren og tilbakeholden mann (les: mer skamvett enn de andre). Fram til nå hadde Gaddan hakka seg igjennom Jularboslåtter og innøvde akkordrekker. Men det skulle bli andre boller. Arild hadde nok en finger med i spillet, men Tor Erik og Helge falt "pladask for hverandre" og de to hadde tidlig høsten –74 øvinger i smug på Tor Erik`s hybel. Helge synte seg tidlig som en usedvanlig god stemmer, men med hans slåtteinnsikt skjedde det ei nyorientering med hensyn til repertoar. Helge og Tor Erik`s felles "kjærlighet" må vel kunne sies å ha ført til et kulturelt gjennombrudd på Nord-Møre.

Helge hadde lært mange slåtter av far sin (Erik) og hadde også vært i kontakt med Trygve Ørsal. Det tok etter hvert å demre for Hørkelgaddan at:
NORDMØRE HADDE EGEN FOLKEMUSIKK!

Det må vel også nevnes at Arild på dette tidspunktet oppdaga at han hadde ei ypperlig kilde på gamle slåtter nesten like utenfor stuedøra hjemme på Gossen, nemlig Andreas Nerbøstrand.
Som Tor Erik skriv i Ferdaminne (tidlig forsøk på Gaddsoge): "Vi tykte sjølvsagt det var artig at det fantest orginal slåttemusikk frå heimtraktene. Og dessutan var ikkje denne dansemusikken kleinare enn den vi hadde spela før, snarare tvert imot. På dei fleste vis var han mykje meir interessant. Det var ikkje tvil: Denne musikken var for god til å ligge nede, han måtte lærast og takast i bruk. Gruppa hadde fått ei musikalsk linje, framtidsvegen låg der skir og klår, bjart og bein (Dæven gut!)."
Seinhaustes 1974 krøp Tor Erik og Helge ut fra hybeløvinga og det ble meire fellesøving. Arild og Baard Aarnes (medlem fra –77) bodde på hybel hos Mikael B. Og Baard tok dette bildet under ei øving i fellerommet i sokkeletasjen:

Og sjølsagt: dette er også et avisutklipp. Markedsføring må vite. Helge debuterte for øvrig som offentlig Gadd under det ofselege midtvintersblotet på Gyl fjerde juledag –74, og gylingane syntes sjølsagt om å se sin store sønn på scenen. Siden har han vært gadd i sinn og skinn. Etter dette begynte det å bli fart i sakene. Da vi kom att etter en velfortjent juleferie, hadde Arild tydeligvis planene klare. Han overraska oss første dagen etter juleferien med at han hadde anskaffa et HH bassanlegg til den nette sum av kr. 7.800.- som skulle hjelpe oss å overdøyve larmende festlyder omkring på nordmørsbygdene. Det eneste som sto igjen var at Rolf og Tor Erik måtte betale spetakelet. Som TE skriv: "nåko vi ikkje såg oss råd for anna enn å gjera". Og dermed er vi over i 1975.